Bilde av garasjen hvor man finner utlånssentralen.

Trenger du utstyr til friluftslivsaktiviteter?

Da kan du låne dette på utlånssentralen! Hver torsdag kan du låne utstyr, som du kan ha i en uke av gangen. Tilbudet er gratis.

Bilde av garasjen hvor man finner utlånssentralen.

Slik ser garasjen ut, hvor utlånssentralen holder til.

Frivilligsentralen i Flesberg kommune drifter utlånssentralen. Den finner du på Lampeland, nærmere bestemt i garasjen, rett ved siden av skolebygget «Skattekista». Der blir du møtt av noen hyggelige frivillige, som kan hjelpe deg med å finne riktig utstyr. Utlånssentralen holder åpent torsdager mellom klokken 17.00-18.00.

Utlånssentralen har utstyr til alle årstider og til mange forskjellige aktiviteter. Kom gjerne innom for en titt! 

Skiutstyr fra utlånssentralen.

Noe av skiutstyret du finner på utlånssentralen.

Sko kan du også låne på utlånssentralen.

Sko til utlån hos utlånssentralen.

Utstyr av ulikt slag.

Mye forskjellig utstyr kan lånes.

Hyggelige og behjelpelige frivillige vil sørge for at du finner det du leter etter.

Våre hyggelige og behjelpelige frivillige vil sørge for at du finner det du trenger.

En gruppe på 6 personer hvor 3 er voksne og 3 er barn. Et av barna er under skolealder. De går på ski i kjørte skiløyper.

Vinterferieaktiviteter på Lampeland

I vinterferien går lokalt næringsliv sammen med kommunen og arrangerer flere aktiviteter på Lampeland. Fra fredag 23. februar til søndag 25. februar kan små og store kose seg med ulike tilbud i Lampeland sentrum. 

Mange gratis tilbud

Ola Fosshaug i Friluftsbua på Lampeland er en av initiativtagerne bak vinterferieaktiviteten.

-For oss er det viktig å få vist frem hva Lampeland og Flesberg har å by på. I tillegg er det viktig at tilbudene skal være tilgjengelige for alle. Vi er glade for at kommunen og næringslivet samarbeider godt og kan laget et aktivitetsprogram i vinterferien sammen.

På fredag har Flesberg bibliotek filmvisning av «Hakkebakkeskogen» i Skattekista mens Friluftsbua arrangerer foredrag sammen Aclima og Silje Løkeng. På lørdag kan alle få prøve gratis truger i parken utenfor Friluftsbua, det er åpen skytebane hvor man kan prøve seg på innendørs rifleskyting på Grendehuset på Stevningsmogen og på Lampeland Hotell er det høytlesning med bildekino i regi av Flesberg bibliotek.

En kvinne står i en snødekt park foran et hvitt og et gult hus. Hun er vinterkledd og holder et par truger mens hun smiler mot kamera.

Lørdag 24. februar kan du prøve truger i parken utenfor Friluftsbua.

Fullt program

Fredag 23.2
10.00 – 19.00 : Friluftsbua lagersalg
17.30 : GRATIS – Flesberg bibliotek har filmvisning «Hakkebakkeskogen» i Skattekista
18.00 : GRATIS – Friluftsbua arrangerer Aclimaaften – foredrag med Silje Løkeng og ekslusiv kundekveld!

Lørdag 24.2
10.00 – 19.00 : Friluftsbua lagersalg – se eget arrangement!
12.00 – 15.00 : GRATIS – Trugeintro – Kom å prøv truger gratis i parken utenfor Friluftsbua!
13.00 – 15.00 : GRATIS – Åpen skytebane – Prøv innendørs rifleskyting på 15 m. Hvor: Grendehuset Stevningsmogen.
Kl 13.00 : GRATIS – Høytlesing med bildekino for barn v/Anne Lene Torsholt fra Flesberg bibliotek. Hvor: Lampeland hotell.
13 – 17: Lampeland Hotell serverer pannekaker til barna og lasagne med deilig salatbuffet.

Søndag 25.2
10.00 – 19.00 : Friluftsbua lagersalg
13.00 : Guidet trugetur til Jørnsplassen
Alle butikkene har som vanlig søndagsåpent.

Moro på Stevnignsmogen

I tillegg til alle arrangementene i Lampeland sentrum, så er Stevningsmogen Fritidspark alltid åpen med nypreparerte skiløyper, akebakke, skileikbakke, gapahuk og stor parkeringsplass.

En gruppe på 6 personer hvor 3 er voksne og 3 er barn. Et av barna er under skolealder. De går på ski i kjørte skiløyper.

På Stevningsmogen kan hele familien kose seg på ski.

Les mer om hva som skjer i vinterferien.

Delta på skøyteløp i Lyngdal

Skøyteløp i Lyngdal arrangeres på egen skøytebane på gamle Lyngdal skole hver fredag fra januar til så lenge forholdene tillater det. Her kan man delta ved å gå kortside, samt hel runde. Arrangementet er åpent for alle, uansett alder og ambisjoner.

Vi i idrettslaget er veldig opptatt av at dette skal være et tilbud for alle, og det eneste man trenger er et par skøyter. Hvis man vil så har vi tidtaking. Vi har også «skøytestøtter» til utlån for de aller minste. I kiosken serverer vi vafler, pølser og kaffe. Gratis saft til alle deltagere.

I år starter første skøyteløp opp 28.1.2022 med påmelding fra 18.00 ved Lyngdal Kulturhus.
Påmelding kr. 30, og gratis saft til deltakere, Ingen aldersgrense, og muligheter for å kjøpe seg vaffel, pølser og saft.

Følg gjerne Lyngdal Idrettslag på Facebook, så ser dere mer informasjon om skøyteløpene:

Vi håper på en god skøytesesong, hilsen alle i Lyngdal idrettslag!

Et skøytemiljø oppstår

Skøytemiljøet i Lyngdal startet opp på 1960-tallet da ungene i bygda ble interessert i skøyteløp. Det ble etablert en skøytebane på Damvatnet ved Kvernan, men en skøytebane på et regulert vann var ikke noen god løsning. Det oppsto raskt et behov for en permanent skøytebane hvor det var lettere å lage god is.

Arealet ved siden av den nye skolen i Lyngdal ble satt av til den nye banen. Trygve Lauvlid (88) var ildsjelen som dro i gang arbeidet. Han tegnet og målsatte banen med fastpunkter for start og målgang.
Skøytebanen ble opparbeidet på dugnad i 1972-73, der særlig Svene maskiner, men også flere andre lokale entreprenører og bønder stilte opp med lastebiler og maskiner. Det måtte gjøres store terrengendringer for å få tilrettelagt området. Flesberg kommune betalte for sprengstoff og annet forbruksmateriell til jobben.

Siden den gang har det vært løp i Lyngdal hver fredag, og flere gode ungdomsløpere gjorde det bra i landsmålestokk. Ettersom det i starten ikke var noen egen skøytegruppe i Lyngdal IL, måtte løperne melde seg inn i KIF på Kongsberg for å få være med i konkurranser. På det meste var det rundt 30 aktive løpere som trente i Lyngdal.

Trygve forteller at det var mye jobb å holde god is på banen, og han har ikke tall på hvor mange timer han og flere andre ildsjeler la ned her for å få det til. Å ha god is på banen var viktig, slik at løperne fikk stor fart. Trygve bor fortsatt rett ved siden av skøytebanen i Lyngdal, og er glad for at banen stadig er i bruk, selv om det i dag er mer for leik og moro.


Påmelding: fra kl. 18.00, start kl. 18.30.

Løp arrangeres hver fredag så lenge sesongen tillater det.

Adresse: Lyngdalsveien 1025

Følg med på Facebook: @lyngdalil

Nå er den kalde, fine isfiske-tida her!

Vinteren er her, og det er lite snø men isen er god de fleste steder. Så nå er det tid for å trekke ut på isen for å fiske. Har du ikke pilket før, så har Sigmund Brøtan i Numedal jeger- og fiskeforening mange gode tips.

Her kan du pilke

Når det kommer til hvor man skal fiske, så er det flere ting å tenke på. Du må tenke på tilgangen vinterstid, enkelte vann er det vanskelig å parkere ved. Går du på ski eller truger har du flere muligheter. I tillegg må du tenke på sikkerheten. Enkelte vann, som f.eks det populære Vatnebrynvatnet, har mange områder med usikre isforhold. Alle vann kan potensielt være gode pilkevann, men Sigmund trekker frem noen anbefalinger:

  • Lyngdal: Lauvnesvatnet og Letmolievatnet.
  • Lampeland: Damtjenn.
  • Svene: Bjørvannet.
  • Fagerfjell: Eksund og Djupvann.
  • Holtefjell: Sandtjern, Holmetjenn, Krokvann, Røllsvann, Langevann og Rustansetertjenn.
  • Blefjell: Beinsvannet. De mange småvannene på søre Ble har stort sett bare ørret, og der er det vanskeligere å få fisk.

Det er abboren som biter

Det som kjennetegner et godt vann for isfiske er bestanden av abbor. Det er gjerne denne fisken man fisker etter på vinteren. Ørret er det også mulig å få, men abboren er mer bitevillig. Start med å sjekke istykkelsen på vannet, men husk at den kan variere fra sted til sted, fem cm. med stålis er nok.

Borr et hull ikke så langt fra land. Hvis ikke du får napp etter fem minutter, så gå videre og borr et nytt hull. Tidlig på vinteren står abboren dypere, mens den mot våren gjerne trekker nærmere land. Når det er litt varmere i været går den også gjerne i stim, og det kan være mulig å trekke opp store mengder fisk dersom du først kommer over det riktige stedet.

Er du ute midtvinters, så er det også best fiske midt på dagen. Dersom du er ute i vårmånedene, så biter abboren mest tidlig om morgenen.

«Abbor er en veldig god matfisk,» forteller Sigmund, og forteller videre at det er mange som ikke er så glade i denne fisken fordi det er mye bein i den. Det blir likevel gode fileter ut av den dersom du gjør det riktig. «Søk på Youtube» er Sigmunds beste tips, «der ligger det mange gode videoer som viser hvordan man fileterer en beinfylt abbor.»

Riktig utstyr og mye klær

For å fiske på isen må du ha et borr. Du må også ha en pimpelstikk, eller en isfiskestang. På den fester du aller helst en Mormyska som er en etterlikning av et vanndyr, eller en pimpel som er en slank sluk med tre korker i enden. Prikken over i’en er levende maggot som festes på Mormyskaen eller pimpelen før du slipper den ned i vannet.

Husk at du kommer til å stå mye stille, så ta gjerne med mer klær enn du tror du trenger. Spesielt er varmt fottøy viktig. «Blir du kald på beina, så kan det være godt å ha med en avis eller en sitteplate å stå på» tipser Sigmund. «Dette gir god isolasjon mot den kalde snøen». For å skape en god opplevelse og suksessrik tur, så er det selvfølgelig også viktig å ha med god mat og varm drikke. Fine soldager i mars og april kan være herlige familiedager på og ved et tjern med ski, fiske, snølek og bål.

Fiskekort for de over 16

Alle barn under 16 år fisker gratis. For voksne må det løses fiskekort. Gå inn på inatur.no, fagerfjellfritid. no, eller kontakt den enkelte grunneier for å kjøpe fiskekort. I Flesberg kommune er det 10 små og store fiskeforeninger.


Sikkerhet på isen
Når man ferdes på isen, så er det viktig å sette sikkerheten først. Tenk gjennom og forbered deg på hva du skal gjøre hvis ulykken er ute.

Sikkerhetsutstyr:

  • Ispigger rundt halsen (nei, disse kan du ikke ha i sekken)
  • Fløyte
  • Redningsline, eller et langt tau
  • Skiftetøy i en vanntett pose
  • Eventuelt kan du også gå med flytevest på isen.

Hvis ulykken først er ute, er det disse rådene som gjelder:

  • Alltid prøv å komme deg opp på isen i den retningen du kom fra. Der vet du at isen bærer.
  • Bruk ispiggene til å dra deg opp på isen, hold kroppen så vannrett som mulig.
  • Har du ikke ispigger, legg deg på ryggen, legg hodet på iskanten med armene bak hodet og ta svømmetak med beina for å svømme deg opp, eventuelt rulle deg opp om du kan.
  • Når du først er oppe på isen, så kryp eller rull deg inn på tykk og sikker is før du forsøker å reise deg opp.

Husk at du har dårlig tid. Det tar ikke lang tid før fingrene slutter å fungere i det kalde vannet.

Med disse rådene i minnet, ønsker vi deg skitt fiske og flotte utendørs opplevelse i vinter.

Flesberg med rekordtidlig skiføre!

Av de mange spennende tekniske nyvinningene på Skattekista, er et av de mest spennende et system som kan sørge for rekordtidlig skiføre i bygda.

Grunnvann til oppvarming

«For å varme opp skolen bruker vi energibrønner med grunnvann», forteller Trond Weseth, driftssjef i Flesberg kommune. Vannet pumpes inn i bygget, og varmen fra vannet går inn i varmepumpa som varmer opp både idrettshall, svømmehall, bibliotek og skole. I prosessen kjøles vannet ned og vil holde én til to plussgrader. Dette er en vanlig oppvarmingsprosess, og i de fleste tilfeller vil det kalde vannet nå være et rent avfallsprodukt og bli pumpet ned i grunnen igjen.

Kaldt vann til snøproduksjon

«Det unike vi har fått til her», fortsetter Weseth, «er at det kalde vannet vil gjenbrukes! Istedenfor å pumpe det ned i grunnen, vil det i sesongen brukes til snøproduksjon på Stevningsmogen. Er vannet kaldt nok, så trenger ikke lufta være så kald, så etter at Skattekista ble bygget kan snøkanonene nå produsere snø tidligere i sesongen enn før. Dette er samme teknikk som de store alpinanleggene bruker, men her har de gjerne egne varmepumper for å kjøle ned fjellvann som de deretter bruker i snøkanonene».

Først i Norge

«Etter hva vi vet er det første gang denne teknikken satses på ved et langrenns- og skiskytteranlegg», forteller Weseth engasjert. «Og første gang det produseres tidlig snø ved gjenbruk av overskuddsvann fra et offentlig bygg».


Adresse

Stevningsmogen fritidspark

Numedalsvegen 2022

3623 Lampeland

 

Skattekista – årets idrettsanlegg 2020

I hard konkurranse med mange flotte anlegg over hele landet, var det Skattekista som klatret helt til topps og vant prisen for Årets idrettsanlegg 2020. Prisen er et samarbeid mellom Norges idrettsforbund, Kulturdepartementet og organisasjonen BAD, PARK og IDRETT.

Knutepunkt og nærmiljøanlegg

15. desember 2016 vedtok kommunestyret å bygge ny skole og flerbrukshall på Stevningsmogen. I forstudiene til prosjektet inngikk også en svømmehall, og 12. oktober 2017 vedtok kommunestyret at denne kunne realiseres sammen med skolen og idrettshallen.

Nye Flesberg skole sto ferdig til skolestart 2019, og samler nå alle Flesbergs elever i en kombinert barne- og ungdomsskole. Visjonen fra start har vært at dette skulle bli mer enn bare et skolebygg plassert i et idrettsanlegg. Livslang læring og aktivitet hele døgnet var noen av ambisjonene for anlegget.

Ved å legge Skattekista til Stevningsmogen fritidspark ble mange funksjoner samlet. Nå er skolen, barnehage, frivilligsentral, idrettshall, svømmehall, bibliotek, øvingslokaler og innendørs skytebane i samme område.

Ute er det uendelige muligheter for aktivitet med fotballbaner, sandvolleyballbane, tennisbane, rulleski-/ langrennsløyper, friidrettsområde, skiskytterstadion, gapahuk, lekeplasser og turløyper/skiløyper med lys.
Knutepunktfunksjonen, og det sosiale aspektet er også noe som fremheves i juryens vurdering. Mangfoldet, som både området og bygget ivaretar, var avgjørende for at Skattekista stakk av gårde med seieren. Bygget inspirerer til aktivitet, og de gode møteplassene fører til oppstart av mange nye typer av aktiviteter.

Organisert og egenorganisert aktivitet Biblioteket og hjerterommet er gode rom der generasjoner nå møtes på tvers. Spesielt legoverksted og kodeklubben har blitt møteplasser der de unge lærer opp de eldre i ny teknologi og spennende byggestiler.

Flesbergs aktive lag og foreninger bruker både Skattekista og uteområdene flittig. Den relativt nystartede turngruppa vokste seg raskt stor, og nye tilbud som grafittiverksted og vannaerobic er aktiviteter du nå kan delta på. Svømmehallen ble raskt populær, og kan i tillegg til vannaerobic by på ekstra varmt vann to dager i uka, nydelig utsikt gjennom de store vinduene, varm badstu til kalde dager, og internasjonale mål.
De flotte fasilitetene gjør at både korps og idrettslag fra andre kommuner trekker til Flesberg for treningssamlinger og korpsseminar.

Dugnad, dugnad og atter dugnad

Mange i Flesberg føler et sterkt eierskap til både Stevnings- mogen fritidspark og Skattekista. Stevningsmogen hadde ikke blitt til uten stor innsats fra kommunens innbyggere, og flere omfattende dugnader måtte til for å bygge store deler av uteanlegget.

Mer enn 500 mennesker fra 6 til 90 år deltok på to store dugnads- helger sommeren 2011. Folk fra alle deler av lokalsamfunnet deltok, med noen sentrale ildsjeler som primus motor. Tidlig på høsten hadde antall dugnadstimer passert 12000, og på det meste var det 52 maskiner i sving samtidig på området.

Dugnad og involvering er også noe juryen har lagt vekt på i sin begrunnelse: «Anlegget har hatt en god, helhetlig plan allerede fra starten av. Juryen er imponert over måten den har blitt utført på. Kommunen har lagt til rette for at innbyggerne kunne bidra til bygging av anlegget gjennom dugnad. Mange innbyggere har stilt opp, noe som skaper et unikt eierskap til prosjektet.»
Etter åpningen av Skattekista høsten 2019, har det vært stor interesse for bygget og prosessen frem til bygging. Mange foreninger og kommuner har allerede vært på besøk for å lære mer, og for å få en omvisning på anlegget. Etter denne kåringen vil det trolig komme enda flere henvendelser.

Mange muligheter fremover

Premiepengene på 30.000,- ble brukt til innkjøp av en flytende klatre-/ og hinderløype til svømmehallen. Den nye hinderløypa ble til gjennom et spleiselag med lokale aktører, og den har blitt grundig testet av både nye og godt voksne brukere som leker seg over og gjennom alle hindrene.

På Skattekista er både idrettshall, svømmehall, møterom, øvingsrom og amfiet til leie. Det er mange lag og foreninger som har faste aktiviteter her, men det er fortsatt kapasitet til flere. Det går også an å leie svømmehallen til treningssamlinger og barnebursdager, eller du kan leie lokaler til andre private feiringer og tilstelninger. Det er egentlig bare fantasien og de fysiske lokalene som setter grenser for hva man kan bruke lokalene og områdene til.

Har du en idé? Kontakt gjerne avdelingsleder Merethe Halland for å høre mer om tilbudene som finnes.


Kontakt

Avdelingsleder Merethe Halland
Telefon: 952 78 011
E-post: merethe.halland@flesberg.kommune.no

www.flesberg.kommune.no/skattekista

Følg @SkattekistaFlesberg på Facebook


Fakta om Flesberg svømmehall

Bassengstørrelse: 21 x 25 meter.

Dybde: 2 meter.
En del av bassenget har hev/senk-bunn med skillevegg til resten av bassenget.
Her er som regel dybden 90 cm.

Temperatur: 29-30 grader.
Tirsdager og fredager varmes hev/senk-delen opp til 32 grader.

Badstue: Felles, med inngang fra hver garderobe.

Butikk: Salg av badetøy, svømmebriller og leker.


Åpningstider

Mandag – fredag: kl. 16.00 – 20.00
Lørdag – søndag: kl. 10.00 – 16.00

Morgensvømming:
tirsdag og fredag: kl. 06.15 – 08.00


Billettpriser

Voksen, enkeltbillett: kr. 80,-

Barn/honnør, enkeltbillett: kr. 40,-

Barn under 4 år: Gratis

Morgensvømming: kr. 50,-

Familiebillett (2 voksne + opptil 3 barn): kr. 200,-

Årskort/halvårskort, voksen: kr. 3000,-/1600,-

Årskort/halvårskort, barn: kr. 1500,-/800,-

Klippekort, 10 klipp, voksen: kr. 700,- (prøveprosjekt frem til sommeren)

Klippekort, 10 klipp, barn/honnør: kr. 350,- (prøveprosjekt frem til sommeren)


Adresse

Numedalsvegen 2022
3623 Lampeland

Anlegget ligger på «Stevningsmogen fritidspark»

 

Vi feirer jul på hytta!

I desember lyser det i mange hytter på Blefjell. De er pyntet med adventsstjerner og lyslenker, og det dufter ribbe og pinnekjøtt mellom hyttevegger og furutrær. Ønsket om julefred, skiturer og lek i nysnøen er felles for mange som feirer jul på fjellet. Vi har snakket med tre av dem.

Snø og julepynt på hytta. FOTO: Monica Eidem

Første jul i ny hytte

Vebjørn Evjen bor på Konnerud med samboer og en datter på seks år. De skal feire jul på Blefjell for første gang, i nybygd hytte på Gvelven. Hytta har han fått bygget sammen med søsteren. Ved å dele på hytta blir den brukt større deler av året, og begge får lavere utgifter. De har hytta fast annenhver helg, men trives også godt i hverandre selskap og er mye sammen i den romslige hytta, spesielt i ferier og høytider.

At de valgte seg Blefjell når de skulle bygge hytte var naturlig. Det er kort reisevei fra Konnerud, og de var allerede godt kjent i området før hytta sto ferdig vinteren 2020. En kamerat av Vebjørn har hytte rett i nærheten, og de har vært mye på besøk der tidligere og har blitt glade i området. «Vi koser oss på Gvelven kro hos Merethe» forteller Vebjørn. I tillegg er skitrekket perfekt for seksåringen, og den aktive familien er imponert over det fantastiske løypenettet på Blefjell.

Jula i år feirer søsknene sammen. De blir totalt seks stykker, og håper de kan finne en hyttenabo som kan være nisse for barna. Juletradisjonene de vanligvis har, tar de også med seg på fjellet. Som å spise «mølje» på lille julaften med ribbefett og flatbrød fra Aulie lompebakeri i Drammen. Utover det kommer de til å bake pepperkakehus, og tenker at de kanskje skal skape noen nye tradisjoner sammen for julefeiringen på fjellet. Vebjørn gleder seg til en rolig feiring, og å være sammen med familie hele jula. I tillegg håper han på snø for å få den rette stemningen.

Tradisjonell jul uten strøm og vann

Gro Siljan Hjukse har feiret jul på hytta på Nordstul i snart 15 år på rad. I 2006 bygde hun og familien en enkel hytte uten vann og strøm. Når jula nærmer seg, pakker de sammen mat for en drøy uke, julegaver, og turutstyr for familien på fire. Før de kan finne julefreden må de bære alt med seg de 700 meterne inn til hytta fra parkeringsplassen. Nå er barna store og kan hjelpe til, men mens barna var små hendte det at Gro og mannen innså at de ikke hadde gjort det helt enkelt for seg selv der de strevde seg gjennom snøen med unger, bleier, matposer og digre julegaver.

Levende lys på treet er tradisjon på hytta på Nordstul. Foto: Gro Siljan Hjukse

Vel fremme er det julefred og vinteraktiviteter som står på planen. På lille julaften trekker familien til skogs for å spise julegrøten rundt bålet, og på selve dagen pyntes treet med både elektriske og levende lys. I høst la Gro inn strøm på hytta, så i år feires den første julen med innlagt strøm. Allikevel lever tradisjonen med levende lys i beste velgående, for sånn har det alltid vært. Med kun gasskomfyr blir tilberedning av julemat litt begrenset, men både lutefisk og pinnekjøtt fungerer fint å lage på hytta. På selveste julaften er det lutefisken som står på menyen. Alle fire syns det er godt å komme til fjells når det først er langfri, og for barna er det etter hvert bare jul på hytta som er ordentlig jul.

Lek og ski på hytta. Foto: Gro Siljan Hjukse

De første årene de feiret jul på Nordstul var det lite snø, men stort sett er det ganske greit skiføre. Og er det noe Gro er opptatt av, så er det skiføret. Målet med ferien er å få tilbakelagt mange, mange mil på ski. Når de ikke går på ski eller leser i julehefter, er familien gjerne ute for å lage snølykter eller står på skøyter på skøytebanen som de måker opp selv. Kongsbergfamilien bor på hytta til over nyttår, og det nye året feirer de vanligvis sammen med en hyttenabo.

Fra Valdres til Blefjell

Trine Borgen og mannen bygde hytte i Valdres i 2006. Det er her de har pleid å feire jul, men i år skal de feire i nykjøpt og større hytte på Nipeto på Søre Ble. Hytta i Valdres var elsket og mye brukt, men med stadige familieøkinger og både barn og barnebarn som alle ville bruke den, så ble det til slutt for trangt om plassen. Når de så seg om etter en ny og større hytte, så ble det naturlig å se til Blefjell. Reiseveien fra hjemmet i Røyken er mye kortere, og i tillegg hadde de hørt om mange som var fornøyde med å ha hytte på Ble – selv om de ikke var kjent i området selv.

I vinter fant de en hytte på Nipeto som hadde det de ønsket seg, og som i tillegg lå veldig fint til. Siden den gang har de blitt godt kjent i området, og er imponerte over både landskapet, turområder, tilrettelegging og fasiliteter på Blefjell. «Det er så godt merket her» forteller Trine. «Sånn var det ikke i Valdres». Hun føler at det er lett å få oversikten, og lett å velge seg en tur som passer til formen og nivået, både sommer og vinterstid.

Og i jula satser de på snøføre og mulighet til å både gå skiturer og leke i snøen. Vanligvis er de mange samlet, med flere barn og barnebarn og foreldre til stede. I år blir det litt annerledes, med litt mer begrenset feiring på grunn av koronaen. Trine gleder seg til å komme opp på fjellet og finne roen rett før jul. På hytta får hun den gode gammeldagse julestemningen uten lavlandsstresset der man flyr fra butikk til butikk på jakt etter det siste man hadde glemt. På fjellet kan hun bare nyte dagen og kose seg med ungene. Selve julaften innleder storfamilien ofte med en skitur på formiddagen før de spiser mølje til lunsj. Deretter er det tv og kos før julemiddagen inntas på kvelden. Vanligvis reiser de opp noen dager før julaften, og blir til over nyttår. De er heldige, og kan ha hjemmekontor i romjula om det er arbeid som må gjøres. Feire jul noe annet sted enn på fjellet blir ikke riktig for dem. Som sønnen hennes sa den første jula de feiret på hytta: «Dette er den flotteste dagen jeg har vært med på!» Og flere sånne dager lengter de etter nå som jula nærmer seg.

Flott med nysnø på juleferie. Foto: Gro Siljan Hjukse

Ivrige flesberginger går Ti på Topp

Før sommeren hadde rundt 300 personer i Flesberg registrert seg som deltakere i turkampanjen «Ti på Topp». Mer enn 10 % av innbyggerne i kommunen hadde gått tilsammen 2000 turer. Hundrevis av toppturbilder var delt, og både små og store hadde tilbakelagt kilometer på kilometer i Flesbergs skoger.  

Folk er tette i en liten bygd 

Kine Bringe, primus motor bak oppstarten av turkampanjen i Flesberg, tror den enorme populariteten skyldes nærheten og at praten går i lille Flesberg. «Det er mange turglade folk i Flesberg. Vi er opptatt av natur og trening. Jeg har også vært aktiv med å fremheve kampanjen i sosiale medier.» forteller Kine.  

For det var nettopp Kines instagramprofil som fikk Bedriftsidretten i Buskerud til å ta kontakt. I fjor spurte de om hun kunne hjelpe dem med å ta bilder av turene i Kongsberg og Rollag. Det ville Kine gjerne, men samtidig tenkte hun at denne kampanjen også burde gjennomføres i Flesberg. Etter en positiv prat med folkehelsekoordinator Frødis Lislevatn i Flesberg kommune, fikk de trommet sammen venner og kollegaer som i vår tok jobben med å velge ut turer, og deretter rydde, merke, beskrive, fotografere og lage GPS-spor til alle turene.  

Kine Bringe på tur. Hun er primus motor bak kampanjen i Flesberg.

Turer for enhver smak 

Kampanjen skal være et lavterskeltilbud, og turene som er plukket ut er forskjelligeNoen av turene er enkle, korte turer som familien kan gå sammen. Andre er lange og bratte toppturer som er mer krevende å gå, men der du gjerne belønnes med vidstrakt utsikt når du først kommer opp. 

Variasjon og engasjement fremover 

For at alle skal kunne velge seg ti turer, legges det ut nye turer i løpet av sesongen. Det vil også legges til et par turer på Blefjell som gjør det lettere for hyttegjestene å engasjere seg i kampanjen. I tillegg til de vanlige premiene som Bedriftsidretten i Buskerud stiller med, så har Ola Fosshaug i Friluftsbua latt seg engasjere. Butikken sponser flotte premier til små konkurranser i løpet av sesongen. Premiene trekkes ut blant de som deltar og deler bilder, for dette er en kampanje der det viktigste er å komme seg ut, ikke å være best. Allikevel har konkurransen om å gå flest turer begynt å tilspisse seg, og konkurransen om å klare alle turene på kortest mulig tid er allerede beinhard. 

Turanbefaling – Tollumkollen  

På spørsmålet om hun kan anbefale en av turene, syns Kine det er vanskelig å velge ut én. Det er så mange flotte turer i FlesbergAllikevel vil hun fremheve en tur som ikke er så kjent for mange. Tollumkollen ligger 440 moh., og er en flott topp som ligger vestsiden av Lågen. Det er blåmerket traktovei hele veien, og den er lett fremkommelig. Turen er litt krevende, ettersom den er bratt, men det er spennende natur og fin utsikt hele veien.  

God tur i høst!


Fakta 

Hva er Ti på Topp
Ti på Topp er et tilrettelagt turtilbud hvor målet er å besøke ti ulike turmål i Norge og det er støttet av Miljødirektoratet. I Flesberg er sesongen fra 10.mai til 10. Oktober.  

Sånn melder du deg på
1. Last ned appen fra Google Play eller AppStore eller klikk på påmelding på nettsiden www.tipåtopp.no klikk på Sør-Norge og finn Flesberg.
2. Registrer deg.
3. Velg ditt neste turmål, og finn frem ved hjelp av kart og beskrivelse, og eventuelt
GPS-koordinater.
4. Når du er i nærheten av turmålet, kan du «sjekke inn» i appen. Slik blir turen din
registrert. 
Ekstra: Del bilder av deg selv og eventuelt reisefølge i sosiale medier! 

Hvem kan delta?
Du kan melde deg på lag for bedriften, på et familielag, eller som individuell deltaker.

Hva koster det?
Deltagelse koster kr 165,- per deltager. For barn som ikke skal ha egen profil, men legges under en voksen koster det kr 50,- 

Oppskrift: Biffgryte med rødvin

Anita Hansen, kjøkkensjef på Flesbergtunet deler oppskrift på høstfavoritten.

Biffgryte med rødvin. 6 porsjoner  

Høyrygg gir etter min mening den beste smaken pga. det høye fettinnholdet, men kjøttet trenger å trekke en stund for å bli skikkelig mørt. Jeg synes kjøttet er best når det er så mørt at det er på randen til å falle fra hverandre.

Ingredienser: 

  • Meierismør/olje 50\50 til steking 
  • 1 kg høyrygg uten ben 
  • 200 g bacon 
  • 300 g kantareller eller annen skogsopp  
  • Fersk bladpersille, finkuttes og strøs på toppen rett før servering

 

  • Meierismør til steking 
  • 150 g brunt sukker 
  • 5 hvitløksfedd 
  • 1 gul løk 
  • stk laurbærblad 
  • 5-6 kvister timian 
  • 1 flaske rødvin 
  • 0,5 l oksekraft 
  • stk gulrot 
  • 15 stk sjalottløk 
  • 1 ss soyasaus 
  • Salt + pepper

Slik gjør du: 

Skjær kjøttet i terninger på 5 x 5 cm, salte og peppre kjøttet. Brun det godt på alle sider i en glovarm stekepanne. Pass på at du ikke har for mye kjøtt i pannen av gangen, det skal bli en steikeskorpe på alle sider.  

Stek bacon og sopp og legg dette til side, det skal brukes som topping senere. 

Brun smøret i en kasserolle, ha i sukker og la det bli til lys karamell. Finkuttet hvitløk og løk og la løkene surre til de er blanke og karamelliserte. Hså i timian, laurbærblad og det brunede kjøttet. Hel deretter over vin, soyasaus og oksekraft, og la det småkoke til kjøttet er nesten helt mørt og væsken nesten innkokt og begynner å tykne. Dette tar ca. 1,5 t. Men husk at du skal ha nok væske til å kunne koke resten av grønnsakene. 

Kutt gulrøtter i staver, del sopp og sjalottløk i to. Tilsettes i gryten, la alt putre til gulrøttene er møre. Smak til med salt og pepper, toppes tilslutt med stekt sopp, bacon og fersk bladpersille. Serveres med potetmos eller dampede poteter. Nyt!

Skogens gull

Hilde Brygmann, kjøkkensjef på Lampeland Hotell deler gode tips til sanking og tillaging av mat fra skogens spisskammer.

Innhøsting

Elgjakt er en stor begivenhet i Flesberg og er til glede for mange: jegeren, kokken og til slutt gjesten når maten kommer på bordet. Tilbehøret er min favoritt, både tillaging og servering. Det er det gode tilbehøret som hever smaksopplevelsen. Denne gleden kan også starte i skogen med sanking av bær og sopp.

Tyttebær

Tyttebær er velkjent for mange, og kan brukes på mange måter. Tyttebærsyltetøy er et godt utgangspunkt. Av syltetøyet kan man lage tyttebærrømme som smaker fantastisk til spekemat, elgburger og gravet vilt. Og ja – det er akkurat det det står at det er; tyttebærsyltetøy og rømme. Nylig fikk jeg tyttebær til hvit geitost, det smakte veldig godt. En annen variant som jeg kjenner fra min farmor er å koke epler og kanelstang sammen med tyttebær til syltetøy. Godt både på brødskiva og til middager.

Kantareller

Kantareller blir omtalt som skogens gull, og det er ikke uten grunn. Kantareller finnes det mye av i skogene i vår kommune. Det smaker nydelig til vilt; både smørstekte, stuet, syltet eller i sausen. Tørket er den en smaksbombe! Den smaker også helt topp bare stekt i smør med løk, salt og pepper på brødskive. Det er viktig å skaffe seg kunnskap om sopp før man går i gang med dette.

Rognebær

Rognebærene henger høyt, og sure er de. Men ypperlige i gele. Rognebærgele hever elgmiddagen mange hakk som smaksetter i sausen eller ved siden av maten. Det sies at bærene helst bør ha en frostnatt før man plukker dem, dette er for å fjerne noe av bitterheten.

Skogens bær på dessertbordet

Det er kun fantasien som setter grenser for hvilke desserter man kan lage med bær fra skogen. Hva med for eksempel blåbærpai eller crumblepai med blåbær og tyttebæris. En gammeldags variant som jeg husker vi fikk hos farmor var ris med tyttebær og melk og ristet havre med kremostkrem og ulike bær.

God tur, og nyt høstskogen!