Hva slags møteplasser finnes i Flesberg kommune? Hvem treffer man på de ulike møteplassene? Hvilke opplevelser byr de på? Dette, og mye mer, vet vi mer om etter å ha jobbet med pilotprosjektet «Møteplasser og opplevelser i Flesberg kommune» i ett års tid. 

Hva tenker du på når du hører ordene: møteplasser og opplevelser? Man kan fort tenke på mer tradisjonelle møtesteder som spisesteder og kaféer, samt på opplevelser som å gå på kino eller se en konsert. Men – når en arbeidsgruppe nå har kartlagt møteplasser og opplevelser i Flesberg kommune, har man bevisst forsøkt å favne så bredt som mulig. For, lokalbutikken kan vel også være en møteplass? Det samme kan friluftsområder, kirken, skolebussen og biblioteket være, tenker vi. Videre er det mange ulike opplevelser som kommer med det å delta i aktiviteter i regi av lag og foreninger, være ute på tur eller henge på skoleområdet etter skoletid, for å nevne noe. Men det betyr også at listene har blitt lange, men oversikten god.

Hva er et pilotprosjekt, og hva har dette handlet om?

Prosjektet Møteplasser og opplevelser i Flesberg kommune har hatt et todelt formål: Alt av kunnskapsgrunnlag peker på at kommuner fra og med nå – og fremover – blir nødt til å tenke annerledes om hvordan en kommuneorganisasjon skal driftes. Å være fremoverlent, samt dyktig på utvikling og omstilling blir helt nødvendige egenskaper, og det samme blir det å forvalte ressursene sine klokt. Dette er noe alle landets kommuner står i sammen, og som blant annet bunner i det at mens flere blir eldre, så blir det andelsmessig færre yrkesaktive. Færre yrkesaktive betyr færre som kan finansiere velferdsgodene, og mindre tilgjengelig arbeidskraft til kommunens tjenester. Hvordan henger dette sammen med møteplasser og opplevelser? Jo, i dette prosjektet har vi øvd på å jobbe sammen på tvers! Og det tror vi er ett eksempel på hvordan vi kan møte dagens og morgendagens utfordringer. Ved å jobbe sammen, på tvers av fagområder og etater, så bryter vi samtidig ned siloer og senker terskelen for å jobbe mer sammen – mer effektivt.

Å øve på å jobbe i tverrfaglige team var en viktig del av prosjektet. Videre har prosjektet resultert i konkret innsikt i hvilke møteplasser og opplevelser som finnes lokalt, hvilke målgrupper man treffer med dagens tilbud, hvilke oppgaver som tilhører de ulike møteplassene og opplevelsene, hvilke behov og ønsker som finnes der ute for nye møteplasser og opplevelser, aktiviteter i frivilligheten, hva andre aktører og kommuner gjør, årshjul over aktiviteter, for å nevne noe. I tillegg har det resultert i konkrete samarbeidsprosjekter og igangsatte tiltak. Eksempelvis: Appen Lokalkortet for oversikt over tilbud i kommunen, arbeid med en møteplass med fokus på datakultur for unge, samarbeid om booking-løsningen Book-up.

Hvorfor møteplasser og opplevelser?

Vi ser det at mange av målene i vårt planverk peker mot «møteplasser og opplevelser». Det være seg i samfunnsdelen, i arealdelen eller i kommunedelplaner. Dette er overgripende, og henger tett sammen med sosial bærekraft og folkehelse, som også er viktige satsingsområder i kommunen. Ansatte jobber aktiv med å definere en Flesberg-modell- en modell som sier noe om hvordan vi jobber i Flesberg kommune. Til grunn for denne modellen ligger blant annet modne medarbeidere, samt fase-tenking: Vi øver i den nye fasen, mens vi ser mot den neste fasen, som er: Hvor skal Flesberg kommune være om 3-5 år?

Hva nå?

Den viktige erfaringen arbeidsgruppa har fått fra å jobbe sammen på en helt ny måte, vil tas videre i organisasjonen. Akkurat hvordan er ikke bestemt, men arbeidsgruppen selv sitter igjen med positive erfaringer fra å jobbe sammen slik man har gjort. Videre vil møteplasser og opplevelser være viktige innsatsområder i arbeid fremover, eksempelvis i prosess med ny kommuneplanens samfunnsdel og kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv. Arbeid som allerede er igangsatt, eksempelvis Lokalkortet og møteplass for unge med fokus på datakultur, vil fortsette.

 

I løpet av prosjektperioden har arbeidsgruppen blant annet jobbet med:

• Å utarbeide tydelige arbeidsmandater for arbeidsgruppen og prosesslederen 

• Å definere «møteplasser» og «opplevelser»: Hva legger vi i dette?

• Nå-bilder i arbeidsgruppen: Status omkring oppgaveløsning, “eierløse” oppgaver, arbeidshverdag, samarbeid etc. 

• Oversikt over eksisterende møteplasser og opplevelser 

• Sortering av tilbud på aldersgrupper, tilgjengelighet og hyppighet (årshjul) 

• Å kartlegge tilhørende oppgaver til kartlagte møteplasser og opplevelser  

• Sette oppgaver i sammenheng for å se: Hvor kan vi jobbe mer sammen på tvers?

• Ringerunde lag og foreninger (datainnsamling)                                                                                         

• Å utarbeide verktøy for handlingsberedskap: Fremtidsbilde 

• Brosjyre/ lapp med oversikt over tilbud i regi av frivilligheten

• Informasjonsformidler og orientering, eksempelvis i utvalg som formannskap, utvidet ledermøte og KLG (presentasjoner) 

• Frivilligsamling 

• «Speed-dating» med andre aktører: Kåfjord kommune, Nordreisa kommune, Asker kommune, Råde IL, Kåfjord META

• Implementering av appen Lokalkortet  

• Informasjonsdeling og markedsføring i sammenheng med at flere av arbeidsgruppens medlemmer også er med i “Redaksjonen” 

• Innspillsrunder og praktiske oppgaver, hvor arbeidsgruppen har kommet med forslag og innspill som igjen har ført til konkrete underprosjekter: Møteplass for unge med fokus på datakultur, markedsføring av eksisterende tilbud, fokus på frivillighet, unge voksne: Idémyldring og forslag til veien videre, presentasjon av ansatte 

• Innspill fra refleksjonsoppgaver om hva prosessen har ført til av verdiskaping 

• Dialog med andre konstellasjoner samt bestillinger fra andre kommunalt ansatte til arbeidsgruppen

• Rapport, inkludert forslag til tiltak og anbefalinger for veien videre